Bumetanid reduserer symptomer på ASD hos barn i alderen 3-6 år

Autismespektrumforstyrrelse (ASD) er en tidlig nevroutviklingsforstyrrelse som ofte fører til livslang funksjonshemming. Det er for tiden ingen Food and Drug Administration (FDA)-godkjente rettsmidler som effektivt korrigerer sosial kommunikasjon og interaksjon, begrenset repeterende atferdsmønstre. Korrigering av atferd i barndommen er den desidert mest effektive. Men atferdsterapi er ikke tilgjengelig for folk i mange land. 

Bumetanid, et potent FDA-godkjent loop-diuretikum, har blitt foreslått som et lovende medikament for behandling av ASD. I studier har bruk av bumetanid vist seg å forbedre symptomer på sosial kommunikasjon, interaksjon og begrensede interesser. Det har også vist seg å redusere alvorlighetsgraden av lidelsen hos ASD-pasienter, målt ved Childhood Autism Rating Scale (CARS), uten noen store uønskede bivirkninger. 

Alle studiene hadde et lite antall deltakere fra nyfødte til ungdom. Derfor gjennomførte forskerne en randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert studie av bumetanid. Vi testet sikkerheten og effekten av bumetanidbehandling i 3 måneder hos barn med ASD i alderen 3-6 år. I tillegg ble magnetisk resonansspektroskopi (MRS) brukt for å måle konsentrasjonene av nevrotransmitterne GABA og glutamat før og etter behandling. Dette gjorde det mulig å fastslå om det er en terapeutisk effekt av bumetanid på autismesymptomer på grunn av endringer i GABA. 

Materialer og metoder 

Fra 24. mai 2017 til 25. mars 2019 ble 177 pasienter valgt ut fra 120 kandidater som ble screenet for kvalifisering. Barn i alderen 3-6 år ble valgt ut fra poliklinikkene til Xinhua Hospital, i samarbeid med Shanghai Jiao Tong University School of Medicine. Deltakerne ble diagnostisert med ASD i henhold til Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders Fifth Edition (DSM-5). Diagnosen ble også bekreftet ved hjelp av Diagnostic Manual Revised (ADIR) og/eller Autism Diagnostic Surveillance Schedule (ADOS). Alle barna i studien hadde alvorlig autisme og ingen atferdsterapi. Pasienter ble ikke inkludert i studien hvis de hadde følgende patologier: 

dysfunksjon av leveren eller nyrene; 

Allergi mot sulfa-medisiner i historien; 

et unormalt elektrokardiogram; 

genetiske eller kromosomale abnormiteter; 

· nevrologiske sykdommer (for eksempel epilepsi, Retts syndrom); 

Psykiatriske lidelser (for eksempel tidlig schizofreni); 

alvorlig nedsatt hørsel eller syn; 

brukte melatonin mindre enn 3 uker før studien; 

kontraindikasjoner for MR-skanning; 

historie med traumatisk hjerneskade. 

60 personer (50 %) ble tilfeldig fordelt til behandlingsgruppen og 60 (50 %) til placebogruppen. Blant disse 120 pasientene trakk én pasient seg før studiestart. Den 3-måneders studien ble fullført hos 58 pasienter i bumetanidgruppen og 58 i placebogruppen. En pasient forlot bumetadingruppen på grunn av samtidig patologi i øvre og nedre ekstremiteter, munnhulen. To pasienter fra placebogruppen gikk inn i atferdsterapi. Gjennomsnittsalderen til pasientene var 4,12 år og 84 % av dem var menn. Bumetanid og placebotabletter var identiske i utseende, lukt og smak. Pasienter og deres omsorgspersoner, forskere, erfarne psykiatere og dataanalytikere visste ikke hvem som fikk bumetanid og hvem som fikk placebo. 

Funn 

Sammenlignet med placebogruppen opplevde flere pasienter i bumetanidgruppen en moderat til signifikant reduksjon i autismesymptomer (manglende interaksjon med mennesker, dårlig oppførsel, stereotypi og repeterende bevegelser, holdninger til omkringliggende objekter, øyekontakt, fysisk aktivitetsnivå). Den terapeutiske effekten av bumetanid sammenlignet med placebo var statistisk signifikant, som bekreftet av forskjellige metoder for dataanalyse. 

Bivirkninger 

Alle bivirkninger var milde og ingen pasienter trakk seg fra studien på grunn av bivirkninger. Den vanligste bivirkningen var polyuri (økt vannlating), med 40 i bumetanidgruppen og 5 i placebogruppen. Bumetanid hadde samme effekt på ASD-symptomer hos personer med og uten polyuri. Totalt 17 pasienter i bumetanidgruppen utviklet mild hyperurikemi (forhøyede nivåer av urinsyre i blodet), som ble korrigert med diett og væske. 6 personer i bumetanidgruppen utviklet mild hypokalemi (reduserte nivåer av kalium i blodet), som gikk over etter å ha tatt kaliumtilskudd og et kaliumrikt kosthold. Andre bivirkninger var tap av matlyst, forstoppelse, kvalme, oppkast, diaré, søvnproblemer. Endringer i nivåene av kalium og urinsyre i blodet påvirket ikke symptomene på ASD. 

Konklusjon 

I noen europeiske land mottar ikke mer enn 20 % av barn i alderen 7 år og yngre ASD-korrigering. I Kina varierer diagnosealderen ofte fra 3 til 6 år, som er en kritisk tidsramme når et barn trenger å utvikle seg sosialt og kognitivt. Det er viktig å stille en diagnose i tide og starte behandling i tidlig alder. 

For tiden er det færre publiserte studier av førskolebarn med ASD enn pasienter eller voksne i skolealder. Alle barna i denne studien var i alderen 3-6 år og de fleste hadde alvorlig ASD. Forskerne konkluderte med at bumetanid er trygt og effektivt for barn i alderen 3-6 år med ASD. Dette tillater medisinsk behandling for yngre pediatriske pasienter i tillegg til atferdsterapi. Den terapeutiske effekten av bumetanid hos små barn med autisme er oppmuntrende, og krever ytterligere grundig forskning.